Smartfinans.no anbefaler
Annonselenke. Eks: 120 000 kr o/5 år, eff. rente 11 %, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr.
Meny
Refinansiering er et viktig verktøy for å få bedre betingelser på lån og annen gjeld. Det er ulike fremgangsmåter og varierende gevinster å hente ut fra hva slags gjeld du ønsker å refinansiere.
I denne guiden vil jeg ta for meg spesielt refinansiering av boliglån, billån og forbruksgjeld. Det vil også legges vekt på å fram forskjellen på å refinansiere med og uten sikkerhet.
Det overordnede målet er uansett at du skal spare penger på å refinansiere.
Refinansiering handler om å få bedre vilkår på eksisterende gjeld, eksempelvis i form av lavere rentenivå eller endringer i nedbetalingstiden. Det kan gjøres ved å ta opp et nytt lån – et refinansieringslån – eller ved å gjøre endringer på et lån du allerede har.
Nær sagt alle typer gjeld kan refinansieres.
Vi skiller mellom refinansiering med og uten sikkerhet. Du får alltid best rente hvis du stiller egen eller andres bolig som sikkerhet, men det er ofte betydelig å hente også på å refinansiere uten sikkerhet.
Det er to gode grunner til å refinansiere gjeld:
Det første innebærer at du bør holde øye med markedet for å se om du kan få et bedre tilbud enn det du har i dag. Det er ikke sikkert lånet eller lånene dine følger med på en generell nedgang i rentemarkedet. Det er alltid kostnadsfritt og uforpliktende å søke om et nytt lån, slik at du hele tiden kan sjekke mulighetene for å få bedre betingelser.
Du kan også tenke på om du har mulighet til å overføre gjelden din til en annen lånetype. Du vil for eksempel kunne få lavere rente hvis du refinansierer forbrukslån inn i et lån med sikkerhet i bolig, eller kredittkortgjeld med et forbrukslån.
Har du dessuten mange gjeldsposter du betaler på, kan det være uoversiktlig samtidig som det går mye penger i gebyrer. Ved å samle disse gjeldspostene i ett lån vil du ikke bare få lavere totale lånekostnader, men også bedre kontroll.
I noen tilfeller kan en slik refinansiering med samling av gjelden være absolutt nødvendig for å unngå tvangsinndrivelser eller rett og slett redde familiens bolig.
Både boliglån og andre typer lån egner seg for refinansiering. Den bevisste forbruker bør jevnlig sjekke ut markedet og mulighetene. Enda viktigere er dette for den som føler seg litt bakpå med betjeningen av diverse gjeldsposter.
Det er imidlertid litt forskjell i metodikk og framgansmåte om det er snakk om boliglån, billån og ulike former for forbruksgjeld. Jeg vil derfor gå litt nærmere inn på disse forskjellene i det følgende.
Den største kostnaden i budsjettet for de fleste er boliglånet. Små endringer i lånets betingelser kan gi store utslag i betalingen. Har du et boliglån på 2 millioner, vil en renteforskjell på ett prosentpoeng utgjøre 20.000 kroner i året. Det tilsvarer 1.667 kroner i månedlige renteutgifter.
En boligeier med høyt boliglån bør derfor alltid være på utkikk etter bedre tilbud og, om nødvendig, refinansiere.
Det innebærer å følge nøye med på den generelle markedsrenten og hva konkurrerende banker tilbyr. Man kan også ta direkte kontakt med en annen bank for å høre hva de kan tilby deg, eventuelt sende inn en søknad.
Hvis en slik henvendelse fører til at du får vesentlig bedre vilkår enn de du har i banken din, vil den refinansierende banken være behjelpelig med å flytte lån og panteheftelser over til seg. Den nye banken kan stille vilkår om at du også flytter andre tjenester, for eksempel brukskonto, til dem.
Et tilbud fra en annen bank kan også være et godt forhandlingskort overfor banken du har boliglånet i. Det er tross alt enklere å la boliglånet bli stående det samme stedet.
Du kan ta initiativ til å spørre om lavere rente på lånet ditt hvis den generelle markedsrenten har sunket uten at lånet ditt har fulgt etter, at du har fått et bedre tilbud fra en annen bank eller at gjeldsgraden har blitt redusert. Det siste skjer når du betaler ned på lånet eller at markedsverdien på boligen øker.
En refinansiering kan også utgjøre et høyere beløp enn det du skylder på boligen per i dag. Bankene har anledning til å innvilge lån inntil 85 % av boligens markedsverdi, jamfør utlånsforskriften.
En slik opplåning utover ditt opprinnelige boliglån kan finansiere en oppussing av boligen eller nødvendige innkjøp og anskaffelser. Den er også svært velegnet til å bake inn annen gjeld du måtte ha. Dette kommer vi straks mer detaljert tilbake til.
Refinansiering eller flytting av billån kan være litt mer komplisert.
Har du tatt opp et lån uten sikkerhet vil det riktignok kunne gå greit med et nytt, tilsvarende lån.
For ordinære billån med pant i kjøretøyet, er det imidlertid – i motsetning til boliglån – ikke mulig å flytte pantet sammen med lånet. Det innebærer at de fleste banker ikke tilbyr en slik refinansiering. Blant unntakene finner vi Sbanken, SpareBank 1 og BN Bank.
En mulighet du har kan være å øke boliglånet, som nevnt over. Ved å bake billånet inn i boliglånet, vil det automatisk gi lavere rente. Velger du å gjøre dette bør du riktignok øke avdragene på boliglånet, slik at du betaler ned bilen i takt med verditapet.
Les mer om refinansiering av billån i en egen artikkel.
Forbruksgjeld er gjeld som kjennetegnes ved høyere rente enn for eksempel boliglån. Det gjelder spesielt kredittkortgjeld og såkalte smålån. Disse kan det derfor være potensielt mye å spare å refinansiere.
Kredittkort kan være kurant å bruke fordi det er en rentefri periode på bruken fram til månedlig forfallsdato. Det er når kredittkortet ikke blir fullt nedbetalt det begynner å løpe forholdsvis høye renter på gjelden. Rentebærende saldo på kredittkort regnes som særdeles uøkonomisk over tid, og du bør vurdere mulighetene for å få den refinansiert.
Smålån kan som kredittkort være praktisk når du trenger et mindre beløp, og tenker at det ikke er nødvendig å låne mer enn du må. Dersom dette gjentar seg, kan det hende du sitter med flere rentebærende smålån du betaler parallelt på. Her kan det løpe både renter og gebyrer til den store gullmedaljen. Normalt vil det være gunstig å få samlet disse i en refinansiering.
En tredje form for forbrukerkreditt er såkalte handlekontoer eller delbetaling, som du for eksempel kan få hos Ellos. På slike kontoer eller betalingsavtaler kan det ofte være høye renter og gebyrer.
Endelig kan det være et helt alminnelig forbrukslån du kanskje ikke har de aller beste betingelser på. Det kan være tilfelle hvis du slo til på det første og beste tilbudet du fikk, uten å sammenligne med andre mulige långivere.
Du vil få den beste renten dersom du refinansierer med sikkerhet. Det kan du gjøre for eksempel ved å øke boliglånet. En annen mulighet er dersom noen i familien kan stille sikkerhet i sin bolig for et refinansieringslån til deg.
Er denne døren lukket, kan det fortsatt være mye å hente på refinansiere forbruksgjeld med et refinansieringslån uten sikkerhet. Især gjelder det de dyreste postene som kredittkortgjeld, smålån og handlekontoer.
En betalingsanmerkning er i de fleste tilfeller en absolutt hindring for å få innvilget lån, både med og uten sikkerhet. Du vil i utgangspunktet få avslag på alt av søknader om kreditt.
Unntaket er såkalte omstartslån. Det er lån med sikkerhet i bolig som tilbys av banker som har spesialisert seg på å hjelpe personer som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, også med inkassosaker og betalingsanmerkninger.
For å komme i betraktning her er det altså nødvendig å ha en bolig eller annen eiendom som kan tjene som sikkerhet. Du behøver ikke eie boligen selv. Så lenge det er sikkerhet i inntil 85 % av boligens verdi, kan for eksempel foreldrene stille sin bolig eller hytte som pant for et refinansieringslån i ditt navn.
Ulempen med omstartslån er at renten som regel vil være høyere enn et ordinært boliglån, samtidig som det kreves relativt høye gebyrer. Av den grunn har banker som tilbyr omstartslån blitt kritisert for å utnytte folk i en sårbar situasjon.
Det er dog opptil den enkelte å veie et tilbud om omstartslån opp mot sin aktuelle situasjon. Det kan tross alt være dyrere i lengden å måtte betale på mye forbruksgjeld og inkassosaker enn å betale ekstra på boliglånet. Er situasjonen ille nok kan det være et valg mellom omstartslån og personlig fallitt.
Startlån fra kommunen er først og fremst rettet mot boliganskaffelse for vanskeligstilte. Du kan imidlertid også søke om det til refinansiering dersom du og familien står i fare for å miste boligen.
Inngangsvilkårene for et slikt lån er strenge, og det kan være varierende praksis fra kommune til kommune. Det skader imidlertid ikke å prøve – i verste fall får du et nei. Du søker om startlån ved å kontakte kommunen der du bor.
Refinansiering gir muligheten til å forlenge nedbetalingstiden. Tar du opp et nytt boliglån eller baker annen gjeld inn i dette, kan den være opptil 30 år. Også nedbetalingslån uten sikkerhet som gis til refinansiering kan gis med 15 års nedbetalingstid, mot normalt 5 år.
Lengre nedbetalingstid på lånet gjør at du får mindre å betale per måned, men det vil fordyre lånet totalt sett. Det betyr at gevinsten du får med lavere rente vil reduseres dersom du strekker betalingen ut i tid.
En god tommelfingerregel er å prioritere nedbetaling av den dyreste gjelden din først. Velger du å refinansiere uten sikkerhet, vil refinansieringslånet kanskje fortsatt være din dyreste gjeldspost, selv om du har fått lavere rente enn før. Hold derfor nedbetalingstiden på det dyreste lånet ditt så kort som økonomien tillater, og betal gjerne ekstra når du har mulighet.
De fleste pengekrav kan inngå i en refinansiering så lenge den gir lavere rentekostnader eller forbedrer skyldnerens økonomi på annen måte.
Det eneste faste unntaket er studielån fra Statens Lånekasse for utdanning. Studielån har ikke bare markedets laveste rente til enhver tid, men det er også mange ordninger hvor du kan søke betingelsesløs utsettelse, rentefritak eller sletting hvis vilkårene oppfylles.
Hvis hensikten med refinansieringen kun er å få lavere rente eller flytte lånet, kan du holde deg oppdatert på prisene på ulike låneprodukter på Finansportalen.no. Dette er en side opprettet av Forbrukerrådet, og som oppdateres av finansbransjen selv. Du kan der sammenligne aktuelle tall med dine egne betingelser, konfrontere egen bank eller vurdere å bytte.
Dersom du ønsker å erstatte gjeld du har, bør du først skaffe en god oversikt slik at du kan presentere den for banken i lånesøknaden. En slik oversikt kan ta utgangspunkt i den siste skattemeldingen fra Skatteetaten og en utskrift fra Gjeldsregisteret. Du kan logge deg inn begge steder med BankID.
Når du leter etter det beste refinansieringslånet, bør du alltid søke hos flere banker for å finne det beste rentetilbudet. Spesielt gjelder dette lån uten sikkerhet og omstartslån der renten settes individuelt. Her er det en mulighet å bruke en låneagent. Låneagentene samarbeider med flere banker de har mulighet til legge fram søknaden din for. De kan også gi rådgivning i forbindelse med refinansiering.
Ved sammenligning av flere lånetilbud er det viktig at alle opererer med det samme lånebeløpet og at nedbetalingen er fordelt på det samme antall år. Da vil beregnet effektiv rente og oversikten over lånets totale kostnader vise hvilket lån som faller rimeligst ut for deg, og som du derfor bør velge.
Når refinansieringen fører til lavere renter, vil rentefradraget i skattemeldingen reduseres tilsvarende. Du bør altså få med også dette i budsjettet når du beregner hvor mye du kan betale på gjelden din hver måned. Du vil uansett tjene på lavere renter.
Vær oppmerksom på at du kan kreve skattefradrag for kostnader i forbindelse med refinansieringen. Dette er typisk etableringsgebyr, betaling for taksering av sikkerhet og gebyrer for ny pantsettelse.
Dersom man har refinansiert en kaotisk økonomi, er det viktig å sørge for at problemet ikke gjentar seg. Det betyr at man ikke unødig stifter ny gjeld. Kredittkortene som genererte kredittkortgjelden kan for eksempel sies opp. Den som har problemer med å styre seg, har også muligheten til å tegne en frivillig kredittsperre hos et kredittopplysningsselskap.
En bevisst låntaker kan uansett fortsette å være på utkikk etter nye og enda bedre lånevilkår.
Refinansiering betyr å gjøre endringer på eksisterende gjeld. Det overordnede formålet er å få bedre lånevilkår, ofte i form av lavere rentenivå eller endringer i løpetiden.
En søknad om et lån til refinansiering vurderes på samme måte som andre lån. Det kommer an på kredittvurderingen. I og med at et refinansieringslån ikke øker gjeldsbyrden, vil det imidlertid vurderes lempeligere enn om du søker om et helt nytt lån.
Du må levere en liste over de gjeldsposter som skal refinansieres til långiver. Ved innvilgelse vil långiver utbetale det du skylder til hver enkelt av disse, samtidig som du får et helt nytt lån å betale på.
Det er ikke noe formelt maksimumsbeløp for refinansieringslån. Stiller du sikkerhet er lånesummen begrenset av verdien på denne. Ellers er det din betalingsevne som er utgangspunktet for hvor mye du får låne til refinansiering.
Hvor lang tid det tar å behandle en søknad om refinansiering, varierer fra långiver til långiver. Dersom det er en komplisert sak må du nok regne med noen dager før du får endelig svar og lånet kan utbetales.
Ønsker du å lære mer om spesifikke typer refinansiering? Vi har skrevet en del guider innen emnet, med mål om dekke alle de ulike behovene: