Lån

Boliglån →
Billån →
Båtlån →
MC lån →
Bedriftslån →
Caravanlån →
Lån til ATV og snøscooter →

Psst: Smartfinans.no er i startfasen. Nettsiden per nå er derfor litt å betrakte som «under konstruksjon». Mer innhold kommer fortløpende.

En grunnleggende innføring i låneprodukter

I denne guiden gir vi en innføring i hvordan lån fungerer. Her får du en kortfattet gjennomgang av vanlige typer lån i Norge, samt sentrale aspekter ved disse du bør være klar over.

Om det er et spesifikt lån du ønsker å lære mer om eller sammenligne priser på kan du bruke oversikten ovenfor og klikke deg inn på det aktuelle lånet.

Hva er et lån?

La oss starte med det enkleste først: hva er egentlig et lån?

Et lån er kort fortalt en avtale som blir inngått mellom to parter, långiver og låntaker. Långiveren låner ut et pengebeløp mot at låntakeren forplikter seg til å betale tilbake etter nærmere avtale.

Hvordan et lån skal betales tilbake kan avtales på en rekke ulike måter. Et fellestrekk som ofte går igjen er at lånet utstedes mot en gjenytelse i form av renter.

Hva er rente?

Renten er kort og godt prisen på penger. Den består ofte av tre deler:

  • Godtgjørelse for å stille kapital til disposisjon
  • Godtgjørelse for den risiko som långiver påtar seg ved å låne vekk penger
  • Godtgjørelse for inflasjon (høyere inflasjon innebærer som regel høyere rente)

Renten oppgis som oftest i prosent av lånebeløpet per år. Låner du for eksempel 10.000 kroner med en rente på 10 prosent blir den årlige rentekostnaden 1.000 kroner.

Et annet aspekt du bør være klar over er forskjellen på nominell og effektiv rente.

Nominell rente

Nominell rente er rett og slett den årlige rentesatsen, før gebyrer og andre omkostninger legges til. Bankene bruker ofte den nominelle renten i markedsføringen sin – men den forteller deg ikke hele kostnadsbildet.

Effektiv rente

I tillegg til rentene, vil de fleste banker også ha betalt i form av etableringsgebyr og termingebyr.

Etableringsgebyr: En engangskostnad som du betaler ved etablering av lånet. Inkluderes ofte i første termin.

Termingebyr: Et fast gebyr du betaler hver termin. Som oftest vil lånet bestå av 12 terminer per år, altså en månedlig betaling (sammen med avdrag og renter).

Den effektive renten viser deg den reelle årlige lånekostnaden. Her inngår både nominell rente, etableringsgebyr, termingebyr og eventuelle andre kostnader knyttet til lånet.

Når du sammenligner bankene er det altså den effektive renten du skal se på – det er den som forteller hvor mye lånet faktisk koster deg.

Sikkerhet gir lavere rente

Vi har sett at renten blant annet bestemmes basert på hvilken risiko låntakeren utgjør for motparten. Desto mindre risiko, desto lavere kan risikopåslaget – og følgelig renten – settes. 

Det er flere faktorer som spiller inn i vurderingen av risiko, men et sentralt aspekt er om lånet gis med pant i en eiendel eller ikke.

Eiendelen vil som regel være i form av bolig eller kjøretøy. Hvis lånet utstedes med pant i en av disse og låntaker ikke klarer å innfri låneavtalen, kan banken kreve at pantet blir solgt for å dekke forpliktelsene til vedkommende.

Derfor er for eksempel renten på et forbrukslån, som gis uten sikkerhet, langt høyere enn på et boliglån.

Forskjellen på annuitetslån og serielån

Et lån vil som regel ha en fastsatt nedbetalingsplan. En vanlig forskjell i hvordan nedbetalingsplanen avtales er om lånet skal være et annuitetslån eller serielån. Forskjellen på disse ligger i fordelingen mellom avdrag og renter gjennom lånets løpetid.

Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, under forutsetning om at renten er uforandret. Etter hvert som du betaler ned på lånet, blir renteandelen gradvis mindre, mens avdragsdelen gradvis øker.

Med et serielån, derimot, vil avdragene være like store gjennom lånets løpetid, mens rentekostnadene blir stadig mindre etter hvert som lånet nedbetales. Resultatet er at terminbeløpet blir mindre for hver termininnbetaling du gjør til banken.

Et annuitetslån har høyere rentekostnader enn et serielån totalt sett, men vil være mer overkommelig å betjene i starten. Her må du altså ta en avveining basert på din økonomi.

Ulike lånetyper

Det finnes flere måter du kan låne penger på i Norge. Nedenfor gir vi en kortfattet gjennomgang av de mest vanlige lånetypene her til lands.

Boliglån

Boliglån er som navnet tilsier et lån som tas opp for å finansiere en bolig. De fleste i Norge er avhengige av å ha et boliglån for å kunne kjøpe hus, leilighet eller hytte.

Dette er langsiktige lån hvor nedbetalingstiden vanligvis er et sted mellom 20 og 30 år.

Banken vil kreve pant i eiendommen som skal finansieres. Siden fast eiendom holder seg godt i verdi sammenlignet med andre eiendeler, er det boliglån du får lavest rente på blant bankens ulike låneprodukter.

Billån og lån til andre kjøretøy

En annen lånetype er lån som gis til kjøp av bil, båt, motorsykkel, caravan eller andre kjøretøy.

Her tar også banken pant i det aktuelle kjøretøyet. Det finnes likevel en betydelig forskjell på lån til kjøretøy og boliglån: Lån til kjøretøy har høyere rente og kortere nedbetalingstid enn et boliglån. 

Årsaken til det er kjøretøyets levetid og forventede verditap. I motsetning til boliger, som historisk sett øker i verdi over tid, er levetiden på bil, motorsykkel og andre kjøretøy vesentlig kortere. Dessuten selges kjøretøy stort sett med tap.

Dersom banken skal låne ut penger med pant i et kjøretøy, ønsker de derfor å få lånet betalt tilbake før markedsverdien av pantobjektet synker for mye.

Studielån

De fleste studenter i Norge ser seg nødt til å låne penger i form av studielån fra Lånekassen. Lånet er beregnet for å hjelpe studenter med å betale for de løpende kostnadene knyttet til det å ta høyere utdanning.

Lånet fra Lånekassen er ikke helt det samme som de lånene du får hos en vanlig bank. Studielånet er nemlig rentefritt mens du tar utdanning, og er det lånet med aller lavest rente – også etter endt utdanning. Du kan i tillegg få betalingsutsettelse, samt muligheten til å slette renter eller gjeld i visse situasjoner. Med andre ord bør du prioritere å nedbetale andre lån før studielånet.

Kredittkort

Kredittkort har flere likhetstrekk med et vanlig bankkort. Du bruker det til å betale for varer og tjenester, men forskjellen er at pengene er banken sine.

Kredittkort har en gitt kredittramme du kan trekke fra (som regel inntil 100.000 kroner), uten krav til pant i eiendeler. Pengene du låner har ofte en rentefri periode på 30-60 dager, dersom du innbetaler hele det utestående beløpet innen forfall.

Kredittkort kan være en grei løsning for kortsiktig finansiering av uforutsette regninger du ikke har egne midler til å dekke før neste lønnsslipp. Dette kan for eksempel være hvis du plutselig får en dyr verkstedregning eller om vaskemaskinen skulle streike.

Du bør riktignok være sikker på at du klarer å betale regningen fra kredittkortselskapet når den kommer. Den effektive renten er som regel 20-35 prosent, hvilket gjør kredittkortgjeld til en av de aller dyreste låneformene på markedet.

Forbrukslån

Forbrukslån er i likhet med kredittkort en lånetype hvor banken ikke stiller krav til sikkerhet i eiendeler. Pengene kan brukes til det formålet du selv ønsker, enten det er oppussing, løpende utgifter, ferie, bryllup eller annet.

I motsetning til kredittkort, kommer forbrukslån med en fast, strukturert nedbetalingsplan. Lånerammen varierer fra bank til bank, men ligger fra noen få tusenlapper opp til 600.000 kroner.

Renten på forbrukslån er vesentlig høyere enn på lån som gis med pant. Samtidig er den en del lavere enn renten du får på kredittkort.

Lån mellom private

Lån mellom venner, familie og bekjente er også en nokså vanlig måte å låne penger på. Her dreier det seg om en privat låneavtale mellom to eller flere individer, uten at banken er involvert. Långiver og låntaker bestemmer selv om lånet skal være med eller uten rente.

Ved lån mellom private kan det være klokt å formalisere vilkårene i en låneavtale. Selv om både muntlige og skriftlige avtaler er juridisk bindende, er det likevel anbefalt at partene signerer et skriftlig gjeldsbrev før lånet utstedes. På den måten blir det enklere å unngå misforståelser og tilhørende konflikter rundt lånet i ettertid.

Refinansiering

Refinansiering er enkelt forklart en prosess hvor man «finansierer på nytt». Man erstatter eksisterende gjeld med et nytt lån, hvor formålet er å oppnå bedre lånevilkår eller gjøre gjelden mer håndterlig. Det kan for eksempel dreie seg om å få et lavere rentenivå eller forlenge nedbetalingstiden.

Refinansiering er i praksis bare et vanlig lån, men kan kalles et refinansieringslån på grunn av det konkrete formålet det har.

Refinansiering av boliglån

Refinansiering av boliglån er vanlig i Norge. Prosessen innebærer at man innhenter en takst (verdivurdering) på boligen og oppsøker eksisterende bank eller andre långivere for å forhandle om bedre lånevilkår.

Dersom gjeldsgraden på boliglånet har gått ned siden man kjøpte eiendommen, gir dette bedre sikkerhet for långiveren. Som følge av dette vil bankene kunne tilby bedre betingelser.

Refinansiering av forbruksgjeld

Det er også vanlig å refinansiere smålån, kredittkortgjeld og handlekontoer. Her er målet å bake inn den dyre gjelden i et lån med bedre betingelser.

Refinansiering av forbruksgjeld kan i hovedsak gjøres på to måter: med eller uten sikkerhet.

Ved refinansiering med sikkerhet baker man inn den dyre gjelden i boliglånet. En forutsetning vil da være at man eier bolig fra før, samt at det er mulig å øke boliglånet tilsvarende forbruksgjelden man ønsker å refinansiere.

Velger man å refinansiere uten sikkerhet betyr dette i praksis at man erstatter smålån, kredittkortgjeld og handlekontoer med et nytt, rimeligere forbrukslån. Det nye forbrukslånet brukes for å innfri gamle kreditter – deretter har man kun ett lån å forholde seg til.

Husk å sammenlign bankene

Uavhengig av hvilket lån du vurderer – husk å sammenlign bankene. Det er store forskjeller på rente og øvrige lånevilkår mellom de ulike bankene, så det lønner seg fort å sette av litt tid til å undersøke markedet.

I valget mellom ulike lånealternativer bør dette være tommelfingerregelen: Velg alternativet med lavest effektiv rente.

Denne regelen er riktignok under forutsetning om at lånebeløp og løpetid er likt i tilbudene du vurderer. For å ta et eksempel: La oss si at én bank gir deg tilbud om billån på 500.000 kroner med en nedbetalingstid på 5 år, mens en annen bank gir deg tilbud om 600.000 kroner med en nedbetalingstid på 10 år. Da blir grunnlaget for sammenligningen av den effektive renten forskjellig.

Flere artikler

Ønsker du å lære mer om lån? Her er en liten oversikt over de ulike guidene vi har skrevet:

Smartfinans.no anbefaler
Annonselenke. Eks: 120 000 kr o/5 år, eff. rente 11 %, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr.