Smartfinans.no anbefaler
Annonselenke. Eks: 120 000 kr o/5 år, eff. rente 11 %, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr.
Meny
Drømmer du om bil, men er usikker på hvordan du bør finansiere den eller hvor mye du kan låne? Da har du kommet til rett sted.
I denne guiden ser vi på alle de ulike måtene du kan finansiere bilen på, samt hvilke fordeler og ulemper som kommer med hver av disse.
Med billån mener vi et lån hvor banken tar pant i bilen. Men du bør også vurdere om det finnes andre alternativer som kan være bedre, avhengig av din økonomiske situasjon.
Har du ledig sikkerhet i fast eiendom, er det ofte billigst. Du kan også vurdere lån via familie eller arbeidsgiver, bruk av sparepenger og i enkelte tilfeller usikrede lån (høyere rente). For noen kan det dessuten være aktuelt å søke med en medlåntaker.
Vi skal også ta en titt på leasing og bilabonnement, som har blitt et populært alternativ de seneste årene.
Bilkjøpet begrenser seg naturligvis av din økonomiske situasjon.
Det er den som avgjør hvor dyr bil du har råd til, og om du kan kjøpe ny eller må nøye deg med brukt. Du har kanskje en klar formening om hva slags bil du ønsker deg, men det er altså nødvendig å avklare økonomien først.
Velger du å lånefinansiere bilen, beror dette på hvilken betjeningsevne du har. Generelt er det også slik at du maksimalt kan ha lån på 5 ganger inntekten din. Har du boliglån, studielån eller forbrukslån fra før setter det altså en begrensning. Jeg kommer tilbake med en utdypning av dette senere i guiden.
La oss først gå igjennom de ulike finansieringsformene som finnes.
Et billån er i vår forstand et lån til bil hvor lånet har pant i det kjøretøyet du kjøper.
Vi ser for øvrig at lån uten sikkerhet av og til markedsføres som billån. Slike lån kan imidlertid brukes til alle typer formål og vil normalt ha høyere rente enn billån med pant.
Bankene tilbyr i dag billån med fullfinansiering, altså at du får lån til hele kjøpesummen. Du vil imidlertid få lavere rente dersom du kan stille med en viss egenkapital.
Det er gjerne en rentetrapp hvor en egenkapital fra 35 % og opp gir best rente, deretter noe høyere rente for de som går inn med egenkapital mellom 20 og 35 % og enda høyere for de med 0-20 %. Noen banker kan operere med andre skalaer.
Forutsetningen for lav rente er altså at det noteres pant i kjøretøyet. Jo mer egenkapital du går inn med, desto lavere rente kan banken tilby, fordi sikkerheten blir bedre.
Et billån vil på den annen side ha høyere rente enn et boliglån. Ettersom kjøretøy normalt faller i verdi ettersom tiden går, representerer det en dårligere sikkerhet enn fast eiendom.
Pant i kjøretøy klassifiseres som salgspant, og adskiller seg litt fra pant i fast eiendom, som er typisk for boliglån.
Hvis eieren av en bil har lånt penger med pant i kjøretøyet, blir det registrert en heftelse i Brønnøysundregistrene. Ved mislighold av lånet kan kreditor kreve bilen tvangssolgt, også hvis bilen har skiftet eier. Heftelsen følger altså bilen, ikke eieren. Derfor er det viktig at eventuelle heftelser blir slettet ved overdragelsen. Jeg kommer nærmere tilbake til dette mot slutten av artikkelen.
Et annet utslag av salgspant er at det er vanskeligere å flytte eller refinansiere billånet enn det er med et boliglån. Det er likevel et fåtall banker som tilbyr denne tjenesten, blant annet Sbanken og SpareBank 1.
Til slutt betyr det at du ikke kan få billån for kjøp av en bil som tilhører et medlem i samme husstand. Samme adresse gjør at det ikke er mulig å tegne pant for et nytt lån.
Et alminnelig vilkår for et pantesikret billån er at bilen er kaskoforsikret. Banken har en sterk interesse av at forsikringen dekker ødeleggelser på kjøretøyet slik at sikkerheten ikke forsvinner.
Dersom forsikringen sies opp, for eksempel på grunn av manglende betaling, vil derfor lånet forfalle til betaling i sin helhet.
Ansvarsforsikring, som er minstekravet hvis man ikke pantsetter kjøretøyet, er betydelig rimeligere i pris enn kaskoforsikring.
Mange vil derfor måle kostnaden ved kaskoforsikring opp mot fordelen av lavere rente. Hvis man kjøper en litt eldre bil hvor behovet for en god forsikring ikke er like nødvendig, er det derfor en del som velger andre finansieringsmuligheter.
Det finnes riktignok kaskofrie billån, men da er også renten mye høyere – ofte tilsvarende (eller til og med høyere) som forbrukslån.
Billån kan gis med en nedbetalingstid opptil 10 år. Det avhenger imidlertid av bilens alder. En regel som praktiseres hos mange banker er at kjøretøyets alder og gjenstående betalingstid på lånet ikke skal overstige 15 år samlet. Kjøper du eksempelvis en 7 år gammel bil, vil løpetiden da maksimalt kunne være 8 år.
I mange tilfeller vil det lønne seg å velge kortere nedbetalingstid enn det du maksimalt får innvilget. En grei regel er at lånet bør nedbetales i takt med verdifallet på bilen. Siden biler generelt faller raskt i verdi, bør du altså legge opp til en ganske stram nedbetalingsplan.
Har du et lån med pant i bilen og betaler det ned for sakte, risikerer du i verste fall å bli sittende igjen med et dyrt, usikret lån den dagen du skal selge bilen.
Tar du opp et billån i tillegg til boliglånet, prioritér dessuten å betale billånet først siden dette er dyrest.
Billån med pant i kjøretøyet gir normalt lavere rente enn forbrukslån. På den annen side vil renten være høyere enn om du låner opp på boligen.
Et billån kommer imidlertid med en fastsatt nedbetalingsplan som følger bilens levetid. Det er oversiktlig, og når bilen er nedbetalt sitter du forhåpentligvis igjen med egenkapital i form av en bil du eier. I tillegg bruker du ikke opp boligen som pant.
Den største ulempen for mange er heftelsen på kjøretøyet og at man derfor også blir pålagt av banken å tegne en dyr forsikring – selv om bilen er billig.
Ønsker du å selge bilen før lånet er nedbetalt, må du dessuten innfri restgjelden før heftelsen kan slettes. Er det stor differanse mellom salgssum og gjenstående lånebeløp kan det potensielt være vanskelig å dekke opp dette umiddelbart.
Ser vi på oversikten på Finansportalen.no, finnes det nesten 500 billån å velge mellom fra ulike banker og finansinstitusjoner. Her er det også en liste over bankens rente på ulike lån, men denne må tas med en klype salt. Finansieringsselskapene oppgir ofte en «fra»-rente, som kanskje forutsetter at du har en særdeles god økonomi.
Du skal også være oppmerksom noen faktorer som kan gi deg lavere rente, i tillegg til forsikring og høy egenkapital:
Du kan låne opp på boligen hvis du har ledig sikkerhet, som følge av verdistigning og/eller at du allerede har nedbetalt en del på lånet. En bolig kan etter gjeldende regler lånes opp til 85 % av markedsverdien.
Du har for eksempel en bolig til en verdi av tre millioner kroner. Du kan maksimalt låne 85 % av dette, som tilsvarer 2 550 000 kroner. Du har allerede et boliglån på 2 millioner. Det betyr at du kan søke om ytterligere opplåning med 550 000 kroner du kan benytte til bilkjøp.
Det å øke boliglånet vil rentemessig være det billigste alternativet. Du slipper også å tegne pant i bilen, måtte innfri heftelser ved videresalg og kan selv velge hva slags forsikring du ønsker.
En «ulempe» med å bruke boliglån, er at de har lang nedbetalingstid. Det kan føre til at du fortsetter å nedbetale bilen lenge etter at den er solgt eller vraket. Du bør derfor nedbetale lånet omtrent med samme beløp og frekvens som om du hadde hatt et ordinært billån.
Du bør også tenke på at du hvis du låner opp boligen fullt ut, har du allerede brukt den muligheten. Det avskjærer for eksempel et oppussingslån på et senere tidspunkt. Noen vil også foretrekke å bruke denne ledige sikkerheten til å garantere for huslån til barna eller kjøp av hyttetomt.
Hva med å sette av penger på sparekonto hver måned, frem til du kan kjøpe bilen med egne penger?
Kan du betale bilen kontant, slipper du panteheftelser, låneutgifter eller at andre setter føringer for hvordan du skal selge bilen eller hvilken forsikring du skal ha.
Ulempen for de fleste er at de ikke ønsker å vente den tiden det tar å spare opp pengene før de skaffer seg bil.
Sparing på innskuddskonto er dessuten ikke å anbefale dersom du allerede har gjeld du betaler på. Renten du får på sparekontoen er alltid lavere enn den som løper på lånene dine. Derfor er det bedre å spare på å nedbetale eksisterende lån, og heller låne opp igjen når du skal kjøpe bil.
Har du allerede en del penger på konto? Det er ikke sikkert at det er så lurt å bruke dem på et bilkjøp.
Her er det vanskelig å gi et fasitsvar, men du bør i hvert fall tenke litt på alternativene.
Har du utestående kredittkortgjeld eller forbrukslån bør disse nedbetales først.
Har du en lang tidshorisont og god økonomi, kan det muligens være mer lønnsomt å plassere pengene i fond eller aksjer, og heller øke boliglånet for å kjøpe bil.
Noen vurderer forbrukslån for å kjøpe bil. Disse lånene gis uten krav til sikkerhet, og har normalt en nedbetalingstid på maksimalt 5 år. Renten settes basert på økonomien til låntaker, men vil være høyere enn på både boliglån og billån. Generelt er de derfor ikke å anbefale.
Det finnes riktignok noen få unntak hvor forbrukslån kan vurderes. Et scenario er om du er ung, nettopp har fått ny jobb og er avhengig av bil i hverdagen. Særlig hvis dette er din første bil og du ikke har fått spart opp bonus, vil du måtte betale ganske mye for kaskoforsikring på bilen. Det kan også føles unødvendig dersom det er en rimelig, eldre bil.
Kjøper du en bil til under 100 000 kroner, kan det være at den månedlige utgiften til billån og kaskoforsikring faktisk blir høyere enn utgiftene til forbrukslån og ansvarsforsikring. Du må nesten innhente tilbud, ta frem kalkulatoren og regne på det.
Som en generell rettesnor vil leasing normalt sett være mindre lønnsomt enn å øke boliglånet eller et billån.
Unntaket er kanskje hvis bilmodellen skulle vise seg å bli langt mindre populær enn den er i dag og verditapet blir større enn forventet. Med leasing avtales nemlig annenhåndsverdien på forhånd, så det er leasingselskapet som bærer denne risikoen.
Utover det kan leasing være fordelaktig hvis det passer deg å skifte til ny bil hvert 3. eller 4. år, og du ikke er interessert i jobben med å selge bilen selv. Dessuten forblir låneevnen din upåvirket.
På den annen side har du ingen bil å selge etter at leasingavtalen etter normalt 3-4 år er avsluttet. Dersom du vil avslutte leasingen før avtaleperioden er gått ut, må du også betale ekstra for dette. Endelig må du ofte betale forskuddsleie med et beløp som nærmest tilsvarer egenkapitalen ved et et billån.
Ønsker du å sette deg mer inn i leasing, har Forbrukerrådet utarbeidet en egen guide som tar for seg temaet.
I senere tid har bilabonnement vokst frem som et tilbud som viser til økende popularitet.
Med et billabonnement kan du disponere en bil for et kortere tidsrom. Du kan også benytte det til mer hyppige bilskifter enn det leasingavtalen gir anledning til. Abonnementene tilbys ofte på måneds- halvårs- eller årsbasis. I tillegg kan du ha bilen så lenge du ønsker. Disse avtalene gir altså en del fleksibilitet.
Utover det får også en viss trygghet og forutsigbarhet. Service, forsikring og månedlig verditap er inkludert i prisen. De eneste variable kostnadene dine vil i utgangspunktet være drivstoff, parkering og bompenger.
Denne fleksibiliteten og forutsigbarheten er imidlertid noe du må betale for. På sikt blir det en del dyrere med abonnement enn både leasing og de ulike låneordningene du kan velge mellom.
Lån fra foreldre eller annen familie kan gi bedre betingelser enn det vanlige lånemarkedet, for den som har denne muligheten. Det kan for eksempel lages en låneavtale med en rente som er litt høyere enn den foreldrene vil få på sparekontoen, men som fortsatt er lavere enn den banken tilbyr.
For noen kan arbeidsgiver fungere som et alternativ til bank. Slett ikke alle arbeidsplasser har anledning til å gi lån til sine ansatte, men du kan høre med lønnsansvarlig eller personalavdelingen hvis du er i tvil.
I henhold til regelverket kan arbeidsgiveren gi deg et rentefritt lån på inntil ⅗ av folketrygden grunnbeløp (rundt 67 000 kroner i 2023), uten at du behøver å skatte av fordelen. Du kan få høyere lån, men da må du sjekke ut skattereglene dersom renten er lavere enn normrenten.
Utlånsforskriften gir bankene føringer for hvordan de bankene skal vurdere din lånesøknad, og spesielt for de øvre grensene for størrelsen av lånet. Det følgende gjelder for billån så vel som for økning av boliglånet og for forbrukslån.
Finansforetakene kan imidlertid gjøre unntak fra disse rammene for en viss prosentdel av sine utlån. Du skal derfor ikke føle deg avskåret fra å søke dersom du ligger litt i underkant av disse grenseverdiene.
Hvis det er en familiebil eller hvor flere i husstanden vil ha nytte av kjøretøyet, er det nærliggende at ektefelle eller samboer stiller opp som medlåntaker.
Banken vil normalt se velvillig på at det er to inntekter til å betjene lånet, og at det er to låntakere som er solidarisk ansvarlig.
At man er solidarisk ansvarlig betyr at begge hefter for det fulle lånebeløpet. Dersom en ikke betaler, må altså den andre dekke alt.
Hvis du kjøper bil for første gang bør du være klar over at det følger en rekke kostnader med det å ha bil – i tillegg til selve billånet.
Det omfatter blant annet:
Hvor mye dette betyr samlet sett avhenger selvfølgelig av hvilken bil du har, bruken av den, og hvilke forsikringer du har.
Statens institutt for Forbruksforskning legger i sitt referansebudsjett inn et tall på 3 000 kroner i måneden, ikke medtatt billån og årlig verditap.
For å få en antydning om hvor mye et kjøp av et spesifikt kjøretøy vil koste deg, kan du sjekke bilkalkulatoren hos If Forsikring.
Når du er ute og kikker på biler du har lyst til å kjøpe, er det greit å ha ordnet finansieringen på forhånd. Banken kan ikke formelt innvilge deg et billån før de vet hvilket kjøretøy de kan ta pant i. Derimot kan de gi deg et finansieringsbevis som antyder hvor høyt lån du kan få.
Finansieringsbeviset gir selger trygghet for at du kan betale, og for deg selv er den også bestemmende for hvor høyt du kan gå.
Finansieringsbeviset er gratis og uforpliktende. Du er heller ikke nødt til å ta billånet ditt i banken som gir deg finansieringsbeviset. Det er også mulig å be om finansieringsbevis hos flere långivere for å sammenligne markedet. Normalt har beviset en gyldighet på 3 måneder.
Finansierer du bilen med et boliglån eller forbrukslån, trenger du ikke finansieringsbevis. Det holder med lånetilsagn fra banken.
Det er litt papirarbeid ved kjøp av bil.
Før billånet kan utbetales må kjøpekontrakt og omregistrering være på plass.
Hvis du kjøper bilen privat, er det standardkontrakter for kjøpekontrakt på nettet, for eksempel hos Forbrukerrådet eller NAF.
Deretter skal bilen omregistreres. Kjøper og selger må da sende inn en salgsmelding til Statens Vegvesen.
Et billån kan formelt innvilges og utbetales først etter at dette er gjort. Det anbefales at selger venter med å godkjenne omregistreringen til vedkommende har fått bekreftelse fra banken på at de utbetaler så snart omregistreringen er i boks.
Når bilen er ferdig omregistrert gir du beskjed til banken, så kan lånet utbetales til selger.
Tar du et lån med pant i bilen, sørger banken du tar lånet i for at heftelsene blir innfridd. Slik fungerer det:
Dersom restgjelden er lavere enn lånesummen, betaler banken ut heftelsen i første omgang. Deretter betales overskytende (resterende beløp) til selgers konto.
Dersom selger har høyere restgjeld på lånet enn hva salgsprisen på bilen er, må selger innfri differansen (restgjeld på lån – salgspris). Deretter kan banken foreta utbetalingen.
Øker du boliglånet eller tar opp forbrukslån, overføres dette til din egen konto. Du betaler følgelig selv til selger. Det betyr også at det er opp til deg å sjekke heftelser på bilen og ordne de formaliteter banken ellers sørger for er i orden ved et bilkjøp. Du sjekker om det er heftelser på bilen med et søk i Brønnøysundregistrene.
Billån er et lån til kjøp av bil. Et «ekte» billån betyr at banken tar pant i den bilen du kjøper.
For å få et billån må du dokumentere at du har god nok inntekt til å betjene det. Videre er det et krav at du ikke har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Bilen som kjøpes kan heller ikke være for gammel eller i for dårlig stand, ettersom den tjener som pant for lånet.
Et billån vil falle rimeligere enn et forbrukslån, men ha høyere rente enn hvis du tar opp lån med pant i boligen. For noen kan det være hensiktsmessig å utsette bilkjøpet hvis man har trang økonomi.
Det er ingen norm for hva som er vanlig å ha i billån. Det beror på betjeningsevnen din og hvilke økonomiske prioriteringer du har.
Bankene tilbyr i dag fullfinansiering, som betyr at du kan få billån uten egenkapital. Du vil riktignok få lavere rente hvis du går inn med en viss andel egenkapital.
De fleste banker har som retningslinje at bilen ikke kan være mer enn 15 år når den er ferdig nedbetalt. Kjøper du for eksempel en 10 år gammel bil, kan nedbetalingstiden da maksimalt være 5 år.
Hvis eieren har lånt penger med pant i bil, blir det registrert en heftelse på kjøretøyet. Ved mislighold av lånet kan kreditor kreve bilen tvangssolgt, også hvis bilen har skiftet eier. Heftelsen følger altså bilen, ikke eieren. Derfor er det viktig at eventuelle heftelser blir slettet ved overdragelsen.
Det er dessverre ikke mulig å ta opp et lån med pant i en bil du allerede eier.
Ikke hvis du skal finansiere bilen med et billån. Det skyldes at banken ikke får tatt gyldig pant i bilen ved kjøp av noen som er bosatt på samme adresse.
Dreier det seg om et lån med pant i bilen, er det kun et fåtall banker som lar deg flytte et eksisterende billån over til seg. SpareBank 1, Sbanken og BN Bank er blant bankene som tilbyr dette.
Har du finansiert bilen med et forbrukslån, uten pant i bilen, er det i utgangspunktet en enklere sak å få refinansiert dette lånet. Du kan imidlertid ikke erstatte et lån uten sikkerhet med et lån med pant i bilen.
En annen måte et billån kan refinansieres på er å bake det inn i boliglånet.
Vi har for øvrig laget en mer utdypende guide om refinansiering og flytting av billån.
Billån krever ofte fullkaskoforsikring. Låner du opp på boligen eller tar opp et forbrukslån kan du eventuelt velge delkasko eller ansvarsforsikring, etter hva du har behov for.
