Smartfinans.no anbefaler
Annonselenke. Eks: 120 000 kr o/5 år, eff. rente 11 %, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr.
Meny
Skylder du mye penger på kredittkortene dine? Det koster deg dyrt. For mange er kredittkortgjeld starten på betydelige gjeldsproblemer. Denne gjelden kan derfor med fordel samles i en annen kredittform med lavere rente. I praksis vil dette si i et lån med eller uten sikkerhet i egen bolig.
I denne guiden viser vi deg hvordan du bør gå fram for spare mest mulig på å samle kredittkortgjeld.
Årsaken til at du bør samle kredittkortgjeld er enkel: Renten som løper på kredittgjelden er høyere enn hva du potensielt kan få ved å samle den i et refinansieringslån. Betaler du på flere dyre gjeldposter samtidig vil du dessuten få bedre oversikt av å samle disse i ett og samme lån.
Det er ikke alltid man får med seg hvor høy rente det faktisk er på kredittkortet. Mange gir det heller ikke så mange tanker før det har akkumulert seg et større beløp i kredittkortgjeld.
Gjennomsnittlig nominell rente på kredittkort er faktisk hele 19,54 %. Til sammenligning ligger tilsvarende rente for forbrukslån på 14,44 %. Det er altså en forskjell på mer enn 5 prosentpoeng. Tallene er hentet fra Gjeldsregisteret, og gjelder april 2023. Renten på lån med sikkerhet i bolig (boliglån) er selvfølgelig enda lavere.
Det å fortsette å betale på kredittkortene er altså i mange tilfeller å kaste penger ut av vinduet. Kredittkortgjeld som har hopet seg opp bør derfor snarest omdannes til et lån med eller uten pant i bolig. Å samle kredittkortgjeld gjøres ved at banken bruker refinansieringslånet til å innfri kredittkortgjelden, samt andre dyre smålån du eventuelt har.
I henhold til Gjeldsregisteret har nordmenn en rentebærende gjeld på rammekreditt, hovedsakelig kredittkort, på nærmere 45 milliarder kroner. Du er altså ikke den eneste som bør vurdere å samle kredittkortgjelden din.
Det er interessant å spørre hvorfor dette skjer, når det er så lite lønnsomt.
Det er ikke slik at det er lettere å få kredittkort enn for eksempel et forbrukslån. I henhold til utlånsforskriften er det de samme kravene til kredittvurdering for den rammen du får på kredittkortet som om du skulle søke et forbrukslån på det samme beløpet.
Svaret ligger heller i det som ellers karakteriseres som et av kredittkortenes fordeler, nemlig fleksibiliteten.
Du har alltid kreditten disponibel. Du trenger ikke å sende en søknad for å få den, med den ettertanke som følger med det. Når du betaler tilbake kreditten, kan du velge et minimumsbeløp som for det meste består av påløpte renter og gebyrer.
Som gjeldsrådgiver opplevde jeg stadig vekk at personer med gjeldsproblemer hadde brukt kredittkortene til å komme à jour med boliglån, ubetalte regninger og andre lån. På den måten konverterte de regningene sine til stadig dyrere gjeld. Til slutt ble den uoverkommelig.
Dersom du har så stor gjeld på kredittkortene dine at du ikke kan betale det ned i løpet av forholdsvis kort tid, bør du samle dem i et nytt lån. Det er det vi kaller refinansiering.
Dersom du kan stille sikkerhet i bolig eller annen fast eiendom, vil du få bankens beste rente. Det vanlige er at du retter en henvendelse til den banken du har boliglånet i, og søker om en opplåning som du kan betale ut kredittkortene med.
Ettersom det anbefales å sjekke om du har den beste boligrenten jevnlig, er det heller ikke noe i veien for å ta en runde i flere banker for å se om du får bedre betingelser der.
Det er imidlertid ingen selvfølge at banken lar deg låne opp på boligen for å samle kredittkortgjeld. De vil blant annet se på hvor mye ledig pant du har i boligen og hvor mye forbruksgjeld du har opparbeidet deg.
Du kan heldigvis også søke om et refinansieringslån uten sikkerhet, dersom dette er muligheten du har til å samle kredittgjelden. Du vil fortsatt få lavere rente, og ikke minst en fast nedbetalingsplan å forholde deg til.
Refinansiering uten sikkerhet betyr i vår sammenheng å samle kredittkortgjeld ved å erstatte den med et forbrukslån. Synes du dette virker som en ufornuftig ting å gjøre er du ikke alene.
Forskeren Christian Poppe ved Forbrukerforskningsinstituttet snakker om et forbrukslånsparadoks. Hans undersøkelser avdekket at kredittkort anses å ha høyere status enn forbrukslån, til tross for at det påviselig er et dyrere produkt.
Det var faktisk mange som hadde den forestillingen at forbrukslån var både dyrere og mindre kontrollerbart enn kredittkort. Dessuten ble kredittkort ansett som mer fleksibelt, brukervennlig, trygt, og lett å få tak i.
For vår egen del legger vi til at det synes som om de som har oppgaven med å markedsføre kredittkort har gjort en svært god jobb!
Det er i tillegg til de vanlige privatbankene en rekke finansieringsinstitusjoner som har spesialisert seg på lån uten sikkerhet. Det er dermed en stor konkurranse på markedet for refinansiering uten sikkerhet.
Denne konkurransen bør du benytte deg av, slik at du oppnår de beste betingelsene når du skal samle kredittkortgjeld.
Vær oppmerksom på at renten som gis på lån uten sikkerhet er individuell. Du blir først kredittvurdert, og deretter blir du tilbudt et lån med tilhørende rente.
Det betyr at du må sende et visst antall lånesøknader for å være sikker på at du finner det beste tilbudet. Jeg anbefaler at du henvender deg til minst fem låneinstitusjoner.
Mange bruker låneagenter til denne jobben. Det vil si at du søker via dem, og at de distribuerer søknaden videre til en rekke banker. Denne tjenesten er kostnadsfri og uforpliktende, og du kan få opptil 20 lånetilbud i retur. Du kan tenke litt på det som en anbudstjeneste, hvor bankene konkurrerer om å gi deg det beste tilbudet på å samle kredittkortgjelden din.
Når du har fått samlet kredittkortgjelden i ett lån, bør du ta en evaluering av eget forbruksmønster og hvorvidt du trenger alle kredittkortene. Det er naturligvis ikke fordelaktig om kredittkortgjelden begynner å hope seg opp igjen mens du betaler ned på det nye refinansieringslånet ditt.
Kredittkort har en fordel ved at de gir rentefri utsettelse på varekjøp fra til kredittkortregningen forfaller. Det vil si at det kan ta opptil 45-60 dager avhengig av forfallsdatoen. Det er altså kun hvis du oversitter denne fristen, eller velger å betale minimumsbeløpet, at problemet med høye renter og opphoping av gjeld oppstår.
Kredittkort er jo selvfølgelig også praktisk, og ikke minst gir det trygghet ved kjøp på internett eller betalinger i utlandet.
Dersom du føler at du har dårlig impulskontroll bør du imidlertid avstå fra å ha kredittkort. Betaler du med ditt vanlige bankkort, vil du ikke risikere å opparbeide gjeld. De fleste trenger egentlig heller ikke mer enn ett kredittkort.
