Smartfinans.no anbefaler
Annonselenke. Eks: 120 000 kr o/5 år, eff. rente 11 %, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr.
Meny
Refinansiering av kredittkort vil svært ofte være lønnsomt. Kredittkortgjeld er nemlig blant den aller dyreste typen gjeld du kan ha.
Ved å refinansiere kan du senke de månedlige kostnadene og samtidig få bedre oversikt over økonomien din.
En slik refinansiering kan skje på ulike måter, ut fra den enkeltes forutsetninger og egen økonomi. Her får du en oppskrift på hvordan du best mulig kan refinansiere kredittkortgjeld og andre dyre smålån – ut fra det utgangspunkt du har.
Refinansiering av kredittkort vil si at du erstatter kredittkortgjelden med et nytt, billigere lån. Det gjør du ved å søke om et refinansieringslån tilsvarende summen på alt du har av kredittgjeld og eventuelle andre dyre smålån. Det nye lånet brukes deretter til å innfri de gamle gjeldspostene.
Dermed får du samlet kredittkortgjelden din i ett og samme lån, hvilket i de fleste tilfeller vil gi deg betydelige besparelser. I tillegg gir det bedre oversikt over økonomien når du kun har én faktura og ett terminbeløp å forholde deg til hver måned.
Overordnet finnes det to ulike måter du kan refinansiere kredittkort på: med eller uten sikkerhet. Vi skal snart se nærmere på dette.
Grunnen til at du bør refinansiere kredittkort er enkel: Renten som løper på kredittkortgjelden er høyere enn hva du ville fått ved å bake den inn i et forbrukslån eller i boliglånet ditt.
I henhold til tall fra Gjeldsregisteret fra november 2022 er gjennomsnittlig nominell rente for rammekreditter, altså kredittkort, hele 19,57 %. Til sammenligning er gjennomsnittsrenten på forbrukslån 13,93 %. Det er en forskjell på nærmere 6 prosentpoeng. Sammenligner vi med lån med sikkerhet i bolig, blir differansen enda større.
Ved å refinansiere kan du altså få samlet kredittkortgjeld og eventuelt andre dyre smålån i ett enkelt, rimeligere lån. Det gir deg lavere renteutgifter og færre unødvendige gebyrer. Da kan mer av det du betaler hver måned gå til direkte nedbetaling av lånet, slik at du blir kvitt gjelden din raskere.
Et annet aspekt som kan hjelpe deg bli gjeldfri raskere, er at et refinansieringslån kommer med en fastsatt plan for når lånet skal være ferdig nedbetalt. Dette er i motsetning til kredittkort, hvor det kun er krav om et minimumsbeløp hver måned.
De aller fleste har og bruker kredittkort i dag. Kredittkort er et sikkert betalingsmiddel, og kommer ofte med praktiske fordeler som rabatter, cashback og opptjening av bonuspoeng. I tillegg får du ofte rimelige forsikringer, for eksempel reise- og avbestillingsforsikring, med på kjøpet.
Dessuten kommer kredittkort ofte med en rentefri periode på opptil 45 dager, som kan være kjekt å ha i bakhånd om du skulle trenge korte betalingsutsettelser i hverdagen.
Det presiseres at rentebærende kredittkortgjeld oppstår først når den månedlige bruken ikke betales helt ned. Du kan altså godt bruke kredittkortet «gratis», så lenge du klarer å betale ned gjelden etter hvert som den påløper. I disse tilfellene behøver ikke å tenke på refinansiering av kredittkort.
Kredittkort er altså ikke en uting i seg selv – gitt at det brukes bevisst og kontrollert. Problemet er at kredittkort fort blir en dyr affære når rentene begynner å løpe.
Når du trekker av rammen på kredittkortet, får du etter hvert faktura på det skyldige beløpet. Samtidig vil du også få tilbud om å bare betale et minstebeløp, ofte 2-3 % av den brukte kreditten. Benytter du deg av dette tilbudet over tid, opparbeider du gjeld med høy påløpende rente og stadig høyere rentekostnader. Det er noe jeg fraråder, og eventuelt anbefaler refinansiert som i denne artikkelen.
Generelt vil du få lavest rente på refinansieringslånet dersom du kan stille sikkerhet i fast eiendom, normalt bolig eller fritidsbolig.
Har du egen bolig, bør du derfor sjekke differansen mellom markedsverdien og lån som hefter på den fra før. Det er mulig å låne opp inntil 85 % av verdien. Velger du å øke boliglånet for å refinansiere kredittkort bør du riktignok øke nedbetalingen i tråd med opplåningen. Banken kan hjelpe deg med å beregne dette.
Også verdt å merke seg er at banken vil kreve en e-takst fra megler, ikke eldre enn 6 måneder. Dette er nødvendig for å kunne bekrefte boligens verdi.
Det beste er å utvide eksisterende boliglån. Start derfor med å kontakte nåværende bank. Selv om du har ledig verdi i boligen, vil det ikke alltid være et selvfølge at banken sier ja til å refinansiere kredittkortene dine. I så fall kan du høre med andre sparebanker. Kanskje er de villige til å la deg bake kredittgjelden inn i boliglånet dersom du flytter kundeforholdet ditt dit.
Verdt å nevne er at banken også kan ta sikkerhet i andre personers eiendommer for et refinansieringslån til deg. Dersom foreldrene dine for eksempel ønsker å hjelpe deg med å refinansiere kredittkortene dine, kan de være kausjonist og stille bolig eller hytte som pant.
Startlån fra kommunen kan i noen tilfeller brukes til refinansiering av kredittkort. Det er da en forutsetning at du og familien din faktisk står i fare for å miste boligen hvis du ikke får en slik refinansiering.
Det er imidlertid en streng vurdering for å få innvilget startlån til refinansiering, og det er heller ikke alle kommuner som er like generøse med startlånene. Det kan imidlertid være et forsøk verdt.
Dersom det er ledig sikkerhet i boligen, og du likevel får avslag på å refinansiere kredittkortgjelden inn i et boliglån, kan du vurdere å søke om et nytt lån med pant i boligen som kun omfatter kredittkortgjelden. Det blir i så fall et lån med 2. prioritetspant.
Du kan søke om et slikt lån i en vanlig bank eller i en av nisjebankene som spesialiserer seg på denne typen refinansieringer. Eksempler på slike er Bank2 og Kraft Bank.
«Fordelen» med nisjebankene i vår sammenheng er at de nok har en lempeligere kredittvurdering enn andre banker. Det betyr at sjansen for å få innvilget et slikt lån her er større.
Ulempen er at du må betale for det. Renten er høyere enn den ville vært på et ordinært boliglån, og de har ofte høye etableringsgebyrer.
I mange tilfeller vil man likevel tjene en del på et slikt 2. prioritetslån framfor å fortsette å betale på kredittkortgjelden. Renten vil generelt ligge et sted mellom boliglånsrente og forbrukslån-rente.
Dersom du ikke kan stille sikkerhet, gjenstår muligheten å ta opp et refinansieringslån uten sikkerhet. I praksis betyr dette at du refinansierer kredittkortene ved å erstatte de med et forbrukslån.
Det kan du også vurdere å gjøre dersom du fikk lånt opp på boligen, men hadde begrenset ledig verdi og kun fikk bakt inn deler av kredittkortgjelden. Den resterende delen kan da samles i et forbrukslån.
Lån uten sikkerhet har høyere rente enn et boliglån, men det kan fortsatt være mye å hente i forhold til kredittkortgjelden du har opparbeidet. Forbrukslån har normalt lavere rente enn kredittkort, og ikke minst en klar betalingsplan som sikrer at gjelden går nedover ved vanlig betjening.
Det vil også gå raskere å få behandlet en søknad om lån uten sikkerhet ettersom du ikke trenger å taksere boligen eller notere nye panteheftelser.
Verdt å vite når du refinansierer kredittgjeld, er at det er en viss forskjell på behandling av søknad om rene forbrukslån og lån uten sikkerhet som skal gå til refinansiering – i favør av sistnevnte.
Din totale gjeldssituasjon er et vesentlig moment i bankenes kredittvurdering. Den er avgjørende både for om du får lånet og for hvilken rente du innvilges. Et viktig aspekt ved refinansiering av kredittkort er at det ikke øker den totale gjelden din. Følgelig vil du komme bedre ut av bankens kredittvurdering, og terskelen for å gi deg et lån uten sikkerhet blir lavere.
Utlånsforskriften bestemmer dessuten at forbrukslån skal ha en maksimal løpetid på 5 år. Denne begrensningen faller bort hvis formålet er å refinansiere. For mange vil det nemlig være fordelaktig å forlenge løpetiden, dersom det er dette som skal til for å kunne betjene de månedlige terminbeløpene. Samtidig bør du være klar over at forlenget løpetid øker de totale lånekostnadene. Dette er altså en avveining du må ta.
Refinansieringslån uten sikkerhet kan søkes direkte på nett fra de aller fleste långivere i dag. Når du søker om lån uten sikkerhet kan det for eksempel være en avkrysningsboks til bruk dersom du ønsker å bruke det til refinansiering. Jeg anbefaler at du oppgir dette som hensikten med lånet, av hensyn til lempeligere kredittvurdering og de øvrige fordelene som er nevnt ovenfor.
Siste lønnsslipp og skattemelding er obligatoriske vedlegg, så de kan du finne fram før du begynner å fylle ut søknaden. En oversikt over gjelden som skal refinansieres bør også med. Når det gjelder kredittkort og forbrukslån er det enkleste å legge ved en utskrift fra Gjeldsregisteret. Her skal de oppdaterte tallene ligge. Du logger deg inn på registeret med vanlig BankID.
Når du først skal refinansiere kredittkort, kan det være lurt å se om det også er andre gjeldsposter som bør bakes inn det nye lånet. Det typiske er smålån med relativt høy rente og ugunstige betingelser, men det kan også være andre fordringer du har problemer med å betale for øyeblikket.
Dernest må du finne ut hvor du vil søke. Det er etter hvert blitt mange banker som tilbyr refinansiering av kredittkort, og renten på disse lånene settes individuelt. Erfaringer viser at det kan være betydelige forskjeller i rentefastsettelsen fra långiver til långiver. Det er derfor viktig å sjekke ut lånetilbud fra flere banker for å kunne finne det beste alternativet.
Et alternativ til å sende mange søknader til forskjellige banker, er å bruke en låneformidler, også kjent som låneagenter eller finansagenter. Låneagentene tar imot din søknad til refinansiering, og formidler den videre til en rekke banker. Ofte har de 15-20 forskjellige banker de samarbeider med.
Disse aktørene tar ikke betalt fra lånsøkere, men mottar provisjon fra banken du eventuelt tar opp lånet i – uten at lånet blir dyrere for din del. Eksempler på kjente låneformidlere i Norge er Lendo, Axo Finans og Sambla.
Hvis betjeningen av kredittkortgjelden stopper opp, vil kredittkortet sies opp og overføres til inkasso. Ettersom kreditten på kredittkortet kan brukes til å betjene seg selv ved betaling av minstebeløpet, inntrer dette først etter at kredittrammen er overskredet. Det vil si at man kan ha en gjeld på 50 000 eller 100 000 kroner avhengig av hva grensen er satt på for det enkelte kort.
Dersom du ikke i løpet av kort tid får en ordning på denne gjelden, ved betalingsavtale eller refinansiering, vil inkassoselskapet innlede rettslige skritt. Med dette følger en betalingsanmerkning.
En betalingsanmerkning vil dessverre sette en stopper for alle søknader om refinansiering av kredittkort uten sikkerhet. Det blir også vanskelig å låne opp på boligen hos de «vanlige» sparebankene.
Vi har tidligere nevnt muligheten for Startlån hos kommunen. Disse kan innvilges til refinansiering dersom du står i fare for å miste boligen. En betalingsanmerkning vil altså ikke nødvendigvis være et hinder for søknaden din. Prøv derfor dette alternativet først.
I det kommersielle markedet er det såkalte omstartslån som utgjør muligheten din for å refinansiere kredittkort med betalingsanmerkning:
Omstartslån er et tilbud om refinansiering med sikkerhet i egen eller andres bolig. De markedsføres også som en løsning for deg som har betalingsanmerkning.
Ulempen med omstartslån er at de faller dyrere enn andre lån med sikkerhet i fast eiendom. Banken tar seg altså ekstra godt betalt ettersom de tar mer risiko og tilbyr noe som ikke andre gjør – nemlig refinansiering av kredittkort med betalingsanmerkning.
Generelt er det slik at omstartslån tilbys som et 2. prioritetslån dersom det finnes tilstrekkelig ledig sikkerhet og du ikke har fått betalingsanmerkning på selve boliglånet ditt. Du beholder da boliglånet ditt, og betaler en noe høyere rente på delen som står hos eksempelvis Bluestep, Kraft Bank eller Bank 2.
Har du fått betalingsanmerkning på selve boliglånet er det ikke sikkert omstartslånbankene ønsker å hjelpe deg, med mindre de får ta over hele boliglånet ditt. Dette er slettes ikke billig, men kanskje billigere enn den situasjonen du befinner deg i fra før. Tanken er at dette er midlertidig løsning og at du skal kunne gå tilbake til din gamle bank etter hvert som økonomien din friskmeldes.
Dersom du ikke kan stille sikkerhet eller får avslag på søknader om startlån og omstartslån, er du henvist til å forholde deg til kredittkortgjelden din slik den er. Hvis dette er noe du føler du ikke klarer å håndtere på egen hånd, vil jeg anbefale at du søker profesjonell hjelp.
NAV tilbyr gjeldsrådgivning per telefon, og bistand fra spesialiserte gjeldsrådgivere. Det kan være ventetid for å få en time hos gjeldsrådgiver, så det beste er å ta kontakt så fort du ser at det kan oppstå problemer. I ventetiden bør du opplyse kreditorene dine om at du har bestilt time for gjeldsrådgivning.
Vi har sett på en del ulike alternativer for refinansiering av kredittkort. Hvilken løsning som passer best eller er innen rekkevidde for deg avhenger av om du kan stille sikkerhet, din personlige økonomi og status på kredittkortgjelden din.
Målet er uansett at du skal spare mest mulig penger på å refinansiere kredittkortene dine. Renten settes ofte individuelt, særlig på refinansiering uten sikkerhet og omstartslån. Derfor bør du kontakte flest mulig banker for å kunne sammenligne. Det er gratis og uforpliktende å søke, så det lønner seg å bruke litt tid på å finne ut hvem som kan gi deg de beste vilkårene.
Tilbudet med lavest effektiv rente vil være det rimeligste alternativet, så fremt tilbudene du sammenligner alle har samme lånebeløp og nedbetalingstid.
Når du har fått refinansiering – med eller uten sikkerhet – vil jeg si at du har løst et problem. Da er det opp deg til deg om det blir en varig løsning, eller om du lar problemet vende tilbake.
Dessverre ser vi mange eksempler på at lånekunder som har fått refinansiert kredittkortgjeld fortsetter å bruke kredittkort på samme måte. Dermed genereres ny gjeld.
En refinansiering bør derfor alltid følges av en kritisk gjennomgang av eget forbruksmønster og vaner.
Dersom kredittkort utgjør en for stor fristelse bør de sies opp. I det minste trenger du ikke flere kort av denne typen. En mulighet kan også være å redusere kredittgrensen på kortet. Det kan du ofte gjøre selv i nettbanken.
Du kan bli kvitt kredittgjeld ved normal nedbetaling eller ved refinansiering. Ved å refinansiere kredittkort vil du gjøre om kredittkortgjelden til et lån, hvilket i seg selv ikke gjør at du blir kvitt gjelden. Men med en fast nedbetalingsplan og lavere rente blir det enklere å komme i mål med nedbetalingen.
Du kan søke om å refinansiere kredittlån både med og uten sikkerhet. Kan du stille sikkerhet, vil du få de beste betingelsene. Likevel kan det være betydelige beløp å spare også hvis du erstatter kredittkortene med et forbrukslån.
Det avhenger av hvor mye gjeld du har, og betingelsene på denne samme gjelden og det refinansieringslånet du får. Et enkelt regnestykke på refinansiering av kredittkort er at dersom du bytter ut en kredittkortgjeld på 100 000 kroner med 20 % rente med et lån med sikkerhet i bolig med en rente på 5 %, vil besparelsen ligge på 15 000 kroner årlig.
Hvis betalingen av kredittkortet ikke er misligholdt før refinansieringen, vil det ikke bli sperret av kortutsteder. Du bør imidlertid selv vurdere om du har bruk for kortet, og si det opp dersom du kommer til at det ikke er strengt nødvendig.
