Smartfinans.no anbefaler
Annonselenke. Eks: 120 000 kr o/5 år, eff. rente 11 %, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr.
Meny
God hjelp til refinansiering av gjeld kan gi store gevinster. Får du den nødvendige bistanden kan du ved en refinansiering bytte ut dyre gjeldsforpliktelser med et lån til adskillig mer fornuftige betingelser. Typisk dyr gjeld er smålån, handlekontoer og kredittkortgjeld.
I denne artikkelen fokuserer jeg på hvordan du får hjelp til refinansiering av gjeld, både med og uten sikkerhet i bolig.
Du kan få hjelp til refinansiering av gjeld hos to ulike aktører: banker, og eventuelle låneformidlere.
Siden refinansiering er et lån som erstatter annen gjeld, vil det i alle tilfeller være en bank som hjelper deg med nettopp denne biten. Banken du velger å refinansiere hos bruker det nye lånet ditt til å innfri de gamle gjeldspostene dine.
Bankens rådgivere har ofte lang erfaring med å gi hjelp til refinansiering av gjeld, og kan fortelle deg hva som lønner seg å gjøre. Men det du må huske er at bankens rådgivere også er selgere. Sannsynligvis vil de anbefale at du tar opp refinansieringslånet hos dem.
Derimot er det langt fra sikkert at den første banken du forhører deg med kommer til å gi deg markedets beste rente. Derfor er det lurt å sjekke flere steder før du bestemmer deg.
Vilkårene på lån til refinansiering settes imidlertid individuelt fra kunde til kunde, så det er vanskelig å vite hvor det beste tilbudet ligger på forhånd. Samtidig kan forskjellene være store, og man ønsker jo ikke å betale mer enn man må.
En måte du kan få hjelp til å sammenligne markedet på er å benytte deg av såkalte låneformidlere. Disse kalles også gjerne låneagenter eller finansagenter, og fungerer som et mellomledd mellom deg og banken. Låneformidlerne samarbeider med flere banker, og lar deg innhente tilbud fra disse med én og samme søknad. Det sparer deg for en hel del tid.
For deg som låntaker er det faktisk helt gratis og uforpliktende å bruke låneformidlere. De mottar provisjon av banken du eventuelt velger å refinansiere hos, men uten at lånet ditt blir dyrere av den grunn. Også verdt å vite er at det er lovpålagt at ingen av bankene kan betale mer i provisjon enn andre. Kundebehandlerne kan dermed upartisk hjelpe deg velge ut den beste refinansieringen blant tilbudene du har mottatt.
Når du skal refinansiere forbruksgjeld er det en forskjell på om du kan stille sikkerhet i bolig eller ikke. La oss se litt nærmere på dette.
Lavest lånerente er det på lån med sikkerhet (pant) i bolig.
Du har kanskje allerede et boliglån, men det kan være grunnlag for ytterligere opplåning. Det finner du ut ved å få foretatt en ny verdivurdering eller takst, og sammenligne med saldoen på boliglånet.
I henhold til aktuelt regelverk bør ikke boliger lånes opp mer enn 85 % av markedsverdien. Har du en bolig som er verdt 3 millioner kroner, vil 85 % utgjøre 2,55 millioner kroner. Hvis boliglånet ditt utgjør 2 millioner kroner, gjenstår det altså 550 000 kroner du kan bruke til en eventuell refinansiering.
Hvis du vil ha hjelp til refinansiering med sikkerhet i bolig, er det naturlig at du først henvender deg til banken som har boliglånet ditt.
Får du et avslag, kan du prøve en annen bank eller en låneformidler som har spesialisert seg på refinansiering med pant i bolig. Okida, Tfinans eller Eiendomsfinans er eksempler på slike. Disse låneformidlerne tilbyr hjelp til refinansiering av gjeld ved at de presenterer situasjonen din for bankene, forhandler på dine vegne og innhenter tilbud du kan sammenligne. Her kan det faktisk også godtas betalingsanmerkninger, men da må du samtidig belage deg på en noe høyere rente.
Merk for øvrig at det ikke behøver å være din egen bolig som stilles som sikkerhet. Hvis foreldrene dine eller andre vil gi deg hjelp til refinansiering, kan de tilby å stille boligen sin som sikkerhet. På fagspråket kalles dette å kausjonere.
Har du ikke en bolig med «ledig» pant, gjenstår muligheten for å få hjelp til refinansiering av gjeld uten sikkerhet. Et forbrukslån har høyere rente enn boliglån, men det er fortsatt mulig å spare en del på å refinansiere. Særlig gjelder dette hvis du betaler på kredittkortgjeld eller flere smålån samtidig.
I tillegg til de vanlige sparebankene finnes det her en rekke rene forbrukslånbanker som også kan tilby hjelp til refinansiering. Det er altså et større utvalg her enn hvis du skal låne opp på boligen.
Du bør imidlertid være oppmerksom på at det er større forskjeller på renter som tilbys på slike lån enn på lån med sikkerhet. Derfor er det spesielt viktig å søke flere steder, slik at du finner frem til banken med lavest rente for deg.
Hvis du ikke har lyst på jobben med å sende en rekke søknader i hytt og pine, finnes det låneagenter som gjerne tar jobben for deg gratis.
De mest populære aktørene i Norge er Lendo, Sambla, Axo Finans og Uno Finans. Disse tilbyr hjelp til refinansiering av gjeld uten sikkerhet ved å videreformidle søknaden din til 15-20 banker de samarbeider med. På den måten får du mange vurderinger av din ene søknad, og forhåpentligvis også flere lånetilbud i retur.
Det føyes til at både bankene og låneagentene har rådgivere som kan hjelpe til med det praktiske i en refinansiering. Men bankene vil naturligvis helst at du velger deres produkt.
Å søke om hjelp til refinansiering av gjeld kan være gunstig av flere grunner.
Den kanskje mest åpenbare er at smålån, kredittkortgjeld og handlekontoer har høyere rente enn det man ofte kan få ved å samle de i ett og samme lån. Ved å refinansiere kan du altså redusere rentekostnadene og få mer penger til overs hver måned.
I tillegg blir du kvitt de unødvendige gebyrene som hver av de enkelte gjeldspostene bærer med seg fra måned til måned.
Med flere smålån kan det dessuten være utfordrende å ha kontroll på ulike forfallsdatoer, renter og gebyrer. Ved å refinansiere løser du dette problemet, da du kun får ett lån og én faktura å forholde deg til. Dette gir deg bedre oversikt over økonomien og gjør det enklere å unngå manglende betalinger.
Det er ikke vanskelig å søke om hjelp til refinansiering av gjeld. Samtidig er det et par ting du må gjøre for egen maskin.
Det første er å skaffe en oversikt over hvem du skylder penger til og hvor mye. Det gjelder både det som skal refinansieres og det som ikke skal med. Studielån har for eksempel allerede så gode betingelser at det vil være en dårlig idé å refinansiere. Er du usikker kan banken eller låneformidleren hjelpe deg avgjøre hva som bør inngå i refinansieringslånet.
Når det gjelder forbruksgjeld, inkludert saldo på kredittkort, er det enkleste å logge inn med BankID på Gjeldsregisteret.com for å få oversikt. Her skal alt være oppdatert. For annen gjeld bør du sjekke siste faktura eller logge deg inn på nettsidene til den aktuelle leverandøren.
Det andre er å sørge for å søke flere steder, som vi har vært inne på tidligere. I dag kan du gjøre hele søknaden om hjelp til refinansiering på nett. Du går inn på nettsiden til en bank eller låneformidler som tilbyr refinansieringslån, og fyller ut søknaden etter de instruksjoner som dukker opp på skjermen.
Til sist må du sammenligne tilbudene og naturligvis velge ut det beste alternativet. En tommelfingerregel her er å velge lånet med lavest effektiv rente, såfremt lånebeløpet og nedbetalingstiden i tilbudene ikke er forskjellig. Syns du dette er komplisert kan du søke gjennom en låneformidler, hvor du får gratis hjelp med denne delen.
Når det kommer til utbetalingen vil den refinansierende banken betale ut gjelden direkte. Du slipper altså å gjøre denne jobben selv, samtidig som banken tar ansvaret for at alt blir endelig innfridd. Det skal dermed ikke komme noen fakturaer med renter eller gebyrer på de gamle kravene i etterkant.
Banker og låneformidlere har som nevnt kunderådgivere som kan det aller meste om refinansiering, og kan veilede deg gjennom hele prosessen.
Det kan imidlertid være at du ikke får den refinansieringen du ønsker fordi du ikke har tilstrekkelig inntekt eller at gjeldssituasjonen din er for prekær til at bankene vil ta den risikoen det er å gi deg lån.
Hvis du ikke får hjelp til refinansiering i det kommersielle markedet, anbefaler jeg at du tar kontakt og ber om hjelp i den offentlige gjeldsrådgivningstjenesten i NAV eller kommunen. Der kan de hjelpe med å skaffe oversikt over gjelden din, prøve å inngå avtaler med kreditorene eller i verste fall søke om en offentlig gjeldsordning.
